NATURSKOG OG PRODUKSJONSSKOG
En skog for naturen(krisen), en skog for klima(krisen)
Kloden koker, arter forsvinner og bestander blir redusert i et urovekkende tempo. Vi mennesker har skylden for dette.
Naturen bygges stadig ned til fordel for våre interesser. Med denne utviklingen må vi ta grep om naturforvaltningen om ikke vi skal gjøre større skade enn allerede gjort. Vi må i retning av et virkelig bærekraftig samfunn og en bærekraftig ressursbruk.
Skogen skal brukes for å gi oss materialer vi trenger, slik vi mennesker alltid har gjort. Nå må vi også bruke skogen til karbonhøstingen som kloden og fremtidige generasjoner er avhengig av. Samtidig må skogen bevares for å ivareta biomangfoldet. Hvordan får vi til disse tilsynelatende motstridende tingene? Sylva har et eget konsept for forvaltning av skog med et pragmatisk og fremtidsrettet blikk. Vi skal drifte skog som optimaliserer karbonfangst og tømmerproduksjon, og verneskog som tar vare på livet for all fremtid. Dette er naturskog og produksjonsskog konseptet til Sylva.
NATURSKOG
Naturkrisen
Naturkrisen krever at vi må sikre habitat for arter og vilkår for et rikt biomangfold. Derfor er det så viktig å verne om gammel skog på store nok arealer til at vi sikrer at økosystemene våre ikke kollapser. I Norge er kun 5,3% av all skog vernet. Det nasjonale målet er 10%. De fleste skogfolk mener dette er alt for lite. Derfor vil Sylva i sitt skogsdriftkonsept la en betydelig større andel av skogen være urørt Naturskog.
PRODUKSJONSSKOG
Klimakrisen
Klimakrisen krever økt bruk av biomasse til materialer (som er det mest klimavennlige materialet), samt at skogen brukes til karbonfangst og -lagring. I Sylva sitt skogsdriftskonsept kan den delen av skogen som drives som produksjonsskog optimaliseres 100% for maksimal biomasseproduksjon uten å måtte hensynta artsmangfold (fordi artsmangfoldet blir ivaretatt i naturskogen). Det er fra Produksjonsskogen Woodstore høster overskuddsbiomasse fra. Ved å drifte Produksjonsskogen optimalt tror vi at vi kan flerdoble produksjonen av tømmer og biomasse og på den måten redusere arealbehovet for produksjonsskog til fordel for mer naturskog.
Hva er galt med dagens skogspolitikk?
Meningene om hvordan skog skal forvaltes spriker i alle retninger:
- Noen mener at praktisk talt all skog bør vernes for å forhindre naturkrisen
- Noen mener at skogen må brukes for alt den er verdt til biomasseproduksjon
- Noen mener at vi bør slutte med flathogst til fordel for plukkhogst
- Noen mener at flathogst er nødvendig for å få optimal vekst og lønnsomhet
Myndighetene har lagt seg på en linje der noe skog skal vernes (10%) mens resten skal forvaltes på en måte der biomangfoldet i noen grad hensyntas i produksjonsskogen.
Sylva mener at nytt tankegods må inn i skogsnæringen. Om våre ideer er de mest optimale kan vi selvsagt ikke være sikre på. Derimot er vi 100% sikre på at dagens skogsdriftpolitikk bør skrotes.
FORSKJELLEN PÅ NATURSKOG OG PRODUKSJONSSKOG
Karbonopptak og bevaring av biologisk mangfold
Naturskogen vil være større sammenhengende områder som skal i størst mulig grad stå urørt for at den naturlige balansen i skogen ikke skal forstyrres.
Produksjonsskogen vil være et karbonsluk og en skog for tømmer- og biomasseproduksjon. Den skal optimaliseres for opptak av CO₂ med bruk av rasktvoksende trær.
FOR Å LØSE NATURKRISEN TRENGER VI
Naturskog
HVA ER NATURSKOG?
Naturskog er skog som har utviklet seg naturlig uten vesentlig, eller med minimal, påvirkning fra mennesker, og har fått utvikle seg fritt over lang tid.
Naturskog kjennetegnes ofte av:
- Høy grad av biologisk mangfold: Naturskoger har ofte et rikt samspill mellom ulike arter av planter, dyr, sopp og mikroorganismer.
- Ulike aldersklasser av trær: Trærne kan være i ulike stadier av livssyklusen, inkludert døde og døende trær som gir viktige habitater.
- Naturlig dynamikk: Prosesser som vindfall, branner, sykdommer og naturlig gjenvekst styrer skogens utvikling.
HVORFOR NATURSKOG?
De norske skogene er hjem for 22 000 ulike plante- og dyrearter, som utgjør omtrent to tredjedeler av alle arter i Norge.
Det er et system som har balansert gjennom tusenvis av år, men det er skjørt. Påvirkning av én art kan få konsekvenser for hele økosystemet. I dag vet vi at måten vi driver skogbruket på endrer artsammensetningen.
Etablering av naturskoger vil være et middel for å sikre videreføring arter og vår naturarv, og hindre at menneskelig påvirkning forstyrrer økosystemet.
- Naturskoger er genbanker: Mange arter fra urørte områder kan komme til anvendelser senere og ved nye oppdagelser.
- Naturskog inneholder sjeldne og truede planteog dyrearter: Naturskogene er artsrike på planter og dyr. Mange av artene er sjeldne, fordi de er knyttet til selve urskogstilstanden.
- Naturskog gir verdifull naturopplevelse: Naturskog kan gi spesielle naturopplevelser og man kan oppleve skogen slik den alltid har vært.
VISSTE DU AT....
Visste du at en million dyre- og plantearter er truet av utryddelse...
Visste du at en million dyre- og plantearter er truet av utryddelse og siden 1970 har overvåkede bestander sunket med over 70%. Om ikke vi snur denne trenden vil det potensielt få katastrofale følger.
HVORDAN?
Kartlegging av skogen for å finne de spesielle og viktige biotopene er helt avgjørende...
Sylva vil samarbeide med eksperter og fagfolk for å finne områdene som egner seg som naturskog. Naturskogen vil utgjøre rundt halvparten av skogsarealene som Sylva driver. Kartlegging av skogen for å finne de spesielle og viktige biotopene er helt avgjørende og skogsområder med vanskelig og utsatt (vind, skred) terreng, vil prioriteres som naturskog. Et av de viktigste tiltakene i naturskogen er at større områder med urørt skog henger sammen.
VISSTE DU AT....
I en naturskog i god tilstand består om lag en tredel av skogen av død ved. Døde og gamle trær er alene livsmiljø for flere tusen arter, spesielt sopp og insekter. Dagens skog har bare rundt 20 prosent av mengden død ved som vi kan finne i god naturskog.
VISSTE DU AT....
Skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet defineres som urskog. Under 1% av skogen i Norge er urskog.
FOR Å LØSE KLIMAKRISEN TRENGER VI
Produksjonsskog
HVA ER PRODUKSJONSSKOG?
Produksjonsskog er skog som driftes med maksimal biomasseproduksjon som eneste formål.
Produksjonosskog er en betegnelse Sylva har valgt å bruke med henvisning til at slik skog er optimalt for klimakrisen på to måter: 1) Den produserer maksimalt med tømmer og 2) den fanger maksimalt med CO2. Kombinert med Woodstore vil en slik skog være en svært effektiv metode for naturbasert karbonfangst- og lagring. Et annet ord på en slik skog er “treplantasje”. Med store nok arealer satt av til naturskog, mener Sylva atklimaskogen kan driftes uten å hensynta biomangfoldet utover det som er viktig for biomasseproduksjonen i produksjonsskogen isolert sett. Artsmangfoldet i en produksjonsskog er uansett svært ubetydelig. I Sylva sitt konsept vil rundt halvparten av skogsområdene Sylva driver være produksjonsskog.
HVORFOR PRODUKSJONSSKOG?
Sylva mener at vi kan mer enn doble produksjonen av biomasse i skogene sammenlignet med dagens typiske skogsdrift. Dette vil ha følgende fordeler:
- Økt produksjon av tømmer
- Mer karbonfangst
- Større arealer til naturskog
- Økt lønnsomhet for skogeiere
Den økte lønnsomheten kommer både av økt tømmerproduksjon men først og fremst gjennom muligheten til inntjening gjennom salg av kabonkreditter. Dog kreves det større innsats enn ved dagens skogsdrift. Dette mener vi mer enn oppveies gjennom inntjeningspotensialet.
VISSTE DU AT....
Visste du at i 2020 utgjorde plantasjeskoger 3% av verdens skogsareal, men stod for rundt 33% av kommersielt trevirke i verden. Gjort riktig er plantasjeskoger effektive! Med produksjonsskog-konseptet til Sylva tror vi at vi kan øke effektiviteten ytterligere.
HVORDAN?
Sylva sin produksjonsskog vil typisk driftes slik:
1 | Hogst
Skogen flathogges når den har nådd den biologisk optimale alderen. Dette er typisk 20-25 år senere enn når skogen hugges i dag. Tømmeret leveres i “vanlige” kanaler eller selges under eget klimavaremerke.
2 | Høsting av GROT
Grener og topper (GROT) blir liggende på hogstfeltet 6-12 måneder til nåler/blader er fraskilt (det er i nålene og bladene mesteparten av næringsstoffene finnes). GROT-en sankes og flises opp på hogstfeltet på samme måte som det gjøres i dag (gjøres i utstrakt grad i Sverige og Finland, men i liten grad i Norge)
3 | Høsting av av røtter og markbearbeiding
I Sverige og Finland er det relativt vanlig å høste røtter og samtidig gjøre markbearbeiding mens i Norge er det mer omstridt. Argumentet mot dette er i hovedsak at det forårsaker økte klimagassutslipp samt potensielt også er ødeleggende for jordhelsen i skogsbunnen. Kombinert med Woodstore blir klima-regnestykket imidlertid snudd på hodet der karbonet i røttene blir permanent lagret i karbonkamre. I tillegg har markbearbeidingen betydelige fordeler for veksten i ny skog som plantes.
4 | Deponering av overskuddsbiomasse
GROT og røtter kvernes og lagres i Woodstore karbonkamre.
5 | Planting av ny skog
Umiddelbart etter markbearbeiding plantes ny skog. I dagens skogsdrift slurves det veldig med nyplanting. Mange steder blir det ikke gjort i det hele tatt, andre steder først flere år etter hugst der små grantrær må kjempe om plassen med en rasktvoksende krattskog. Sylva kommer også til å eksperimentere med å se om det kan la seg praktisk gjennomføre å plante ut 50-80 cm (forhåndsdyrkede trær) i stedet for 10-15cm småtrær. Fordelene med dette er at produksjonskogen vinner flere år på neste produksjonssyklus, samt at kampen mot krattskogen kan vinnes uten betydelig røkting og tynning. I Sylvaskogen dyrkes småtrærne under kraftlinjene.
6 | Gjødsling
Gjødsling av skog har enorm positiv effekt på vekst, men er omstridt pga negative effekter pga nitrogenutslipp til vassdrag og fjorder. Sylva vil utforske bærekraftig bruk av gjødsling i produksjonsskogen herunder også utforsking av bruk av alternative gjødseltyper.
7 | Røkting og tynning
Lønnsomheten til dagens skogsdrift er ofte så dårlig at røkting og tynning av skogen ikke gjennomføres. I Sylva kommer dette til å gjennomføres som et regningssvarende tiltak fordi salg av karbonkreditter i tillegg til tømmer gjør slike tiltak lønnsomt.
