VIN OG MAT

Eijos, en regenerativ vin- og sidergård

Kort oppsummert

Eijos bygger en regenerativ vin- og sidergård i Sylvaskogen på Tørfest. Ambisjonen er å produsere karbon-negativ hvitvin og eplesider i verdensklasse. Dette er et innovasjonsprosjekt støttet av Innovasjon Norge. 

Prosjektet har konvertert 70 dekar skog og hogstfelt til matjord, noe som tilsvarer rundt 10 fotballbaner. Et produktmål over tid er å produsere rundt 100 000 flasker eplesider og most, og 30 000 flasker vin årlig. 

Eijos ønsker å skape lokale arbeidsplasser, rekreasjonsområder og inspirere flere til å bli bønder av regenerativt landbruk ved å vise til målbare data og åpen informasjonsdeling av prosjektet.

Eijos går vitenskaplig til verks og vil bidra med ny kunnskap på fruktdyrking. “Det er mye vi ikke vet ennå, men regenerativt landbruk er den formen for landbruk vi har kommet over som har størst potensiale til å gjøre godt”.

MISJON

Oppdraget til Ejios

Bidra inn i det grønne skiftet ved å utvikle regenerative skalerbare og lønnsomme jordbruksmodeller. Eijos ønsker å inspirere eksisterende og kommende bønder til å gjøre overgangen til regenerativt landbruk og tilby markedet produkter som beviselig har bidratt til oppbygging av natur og økosystem.

METODEN

Hvordan kan man legge til rette for naturen og samtidig lage vin og sider?

Noe av svaret er enklere å forklare med hva man ikke bør gjøre. 

  • Plantevernmidler har til formål å ta livet av uønskede planter, mikroorganismer og insekter. Dessverre blir mange av de gode plantene, mikroorganismene og insektene også tatt livet av.
  • Kunstgjødsel er svært fossilt energikrevende i produksjonen og påvirker jordlivet negativt. 
  • Pløying fører til tap av jordliv og soppnettverk ved å rive i stykker mycelium og eksponere organismene for UV-lys og uttørking. Pløying fører til erosjon av matjord og derfor er mange elver i tilknytning til landbruksjord brune om våren. 

VERDIER

Kvalitet

I hvert trinn fra jord til bord streber vi etter å holde høy kvalitet. Vi tror sterkt at høy kvalitet lønner seg. Vi tenker langsiktig.

Regenerativt

Utvikle god jordhelse, fange og lagre karbondioksid, sørge for at bare rent vann forlater landbruksjorda, bygge naturlige økosystem samtidig som en produserer mat- og drikkevarer. Ingen pløying, ingen kunstige plantevernmidler eller kunstgjødsel. Et system på naturens premisser – regenerativt.

Lønnsomhet

Vi tror at lønnsomt regenerativt jordbruk er helt avgjørende for å gjøre massive endringer mot et virkelig bærekraftig samfunn.

Mangfold

Mangfold sørger for robusthet i økosystemet og flere inntektskilder. Det finnes ikke monokultur i naturen.

Visste du at…

  • Det er som oftest nok mineraler i jorda, men at de ikke tilgjengelig for plantene fordi jordlivet mangler? Ihht til mikrobiolog Dr. Elaine Ingham. 
  • Man kan drive karbonfangst med regenerativt landbruk? Pløying fører årlig til enorme utslipp globalt. Drivstofforbruket står for ca 5% av dette og 95% fra oksidasjon av organisk material i jordsmonnet.   
  • Regenerativt landbruk blir praktisert på over 400 millioner dekar på verdensbasis? Fastlandsnorge er på ca . 320 millionar dekar. Til sammenligning er totalt landbruksareal i verden på rundt 50 000 millionar dekar.
  • Planter blir svært sterke mot sykdommer og skadedyr dersom de vokser i sunn jord? Da forsvinner behovet for sprøyting.

FOLKENE BAK EIJOS

Vitenskap og målbare data står i sentrum for driftsformen. Dette gir grunnlaget for ny kunnskap som kommer av prosjektet. Eijos er nytenkende og brenner for å øke bærekraftig matproduksjon i Norge.

Josef (f.1989), Maskiningeniør og Matematiker, har jobbet med utvikling av droneteknologi, er daglig leder i skogdrift selskapet Sylva As som skal forske på karbonfangst og bærekraftig skogbruk. Eivind (f.1991) Sivilingeniør i Undervannsteknologi, har vært prosjektleder i elkraftbransjen, jobbet to år som softwareutvikler og er produktsjef i nytt selskap som skal selge karbonkreditter fra boreal skog. Sarah (f.2001), jobber i fast forsvaret og er på veg inn i sivilie studier.  

De siste 4 årene har de bygd seg opp kunnskap og erfaring om regenerativt landbruk gjennom studering og egne forsøk. De er nysgjerrige og har en lidenskap til naturen og forskning. Nå har de tatt steget og våger seg ut på et stort eksperiment.

De tror at framtidas landbruk er regenerativt. 

Josef Flatlandsmo

Eivind Flatlandsmo

Sarah Flatlandsmo

STØTTET AV

Innovasjon Norge

SAMARBEIDSPARTNERE

Vestby kommune

Sylva

BIDRAGSYTERE

Ringi gård

Dyre gård

GALLERI

Før og etter konvertering

nb_NO