WOODSTORE
Woodstore - naturbasert karbonfangst og lagring
Økende CO₂ konsentrasjon i atmosfæren på grunn av forbrenning av kull, olje og gass de siste 100 årene er hovedårsaken til klimaendringene på jorden.
Fotosyntesen på landjorden og i havet er verdens desidert største og billigste CO₂-støvsuger. Hver vår og sommer omdanner verdens skoger enorme mengder CO₂ i luften til karbon i tre og blader. Men hver høst og vinter blir noe av karbonet raskt ny CO₂ ved at løvet faller av og råtner. Og når trærne dør, naturlig eller gjennom hogst, går mesteparten av karbonet bundet i røtter, stamme og grener tilbake til CO₂ i atmosfæren gjennom forråtnelse eller forbrenning. Noe raskt og noe etter først å ha vært bundet i byggematerialer før endelig å bli ny CO₂ når materialene går til energigjenvinningen. Med unntak av at noe av treets karbon bindes og akkumuleres permanent i skogsbunnen så er livssyklusen til et tre et tilnærmet nullsumspill der trærne tar opp og slipper ut omtrent like mye CO₂.
NULLSUMSPILLET
Naturbasert karbonfangst og lagring handler om å bryte dette nullsumspillet ved å forhindre (helt eller delvis) at karbonet i treet ved livets slutt blir ny CO₂ i atmosfæren.
Når det da vokser opp et nytt tre til erstatning for det som døde så har du effektivt skapt en netto negativ utslippsteknologi (NET). Verden vil ha enorme behov for NET teknologier, både naturbaserte og andre, de neste tiårene for å kompensere for at kutt i klimagassutslipp er for lite og kommer for sent til å unngå katastrofale klimaendringer
LAGRING AV KARBON
Selve lagringen av det fangede karbonet i den døde biomassen kan gjøres på flere måter
01 Biokraftverk med CCS
Biomassen brukes som brensel i et varmekraftverk der CO₂ fanges i avgassene, komprimeres og deretter fraktes med bil og/eller båt til et permanent lagringssted der det pumpes ned i porøse steinformasjoner langt under bakken. Det norske månelandingsprosjektet Langskip gjør akkurat dette. I utgangspunktet er dette en elegant metode der vi også får utnyttet energien i biomassen, men i praksis er potensialet til denne metoden svært usikker. Kostnadene knyttet til fangst, komprimering, transport og lagring er i dag mange tusen kroner per tonn CO₂.
02 Biokull
Biokull dannes ved pyrolyse der tremassen forbrennes med begrenset tilgang på oksygen. Karbonet etter forbrenning fordeles omtrent slik: Biokull (50%), bioolje (30%) og CO2 (20%). Biokullet er veldig stabilt og holder karbonet intakt potensielt i hundretusener av år. Utfordringene med metoden er at kun opptil 50% av karbonet lagres samt at kostnadene er betydelige også i denne metoden.
03 CSWB (Carbon Sequestration via Wood Burial)
CSWB er en metode der biomassen lagres direkte under bakken på en slik måte at den ikke brytes ned til CO2 (aerob nedbrytning pga sopp) eller metan (anaerob nedbrytning pga bakterier). Mange forskere og andre skogfolk er skeptisk til om det i praksis lar seg gjøre å lage slike stabile lagringskamre der biomasse forblir intakte i hundrevis eller tusenvis av år.
Sylva har stor tro på CSWB og er med sine egenutviklede metoder, kalt WoodStore, ikke langt unna å kunne bevise at biomasse med enkle og billige metoder kan lagres intakt i tusenvis av år.
OM WOODSTORE
Dette er Woodstore
OM WOODSTORE
Woodstore er kort forklart Sylvas’ metode for langtidslagring av ren restbiomasse fra skogsdrift og andre kilder.
Dette gjøres i stabile lagringskammer under bakken uten tilgang på oksygen for å motvirke den naturlige nedbrytningen. Vi kaller lagringskamrene for karbonkamre. Karbonkamrene skal typisk lages distribuert og lokalt for å minimere behovet for transport.
REN RESTBIOMASSE
Ren restbiomasse av tre kan komme fra mange kilder
- Restbiomasse etter hogst; grener og topper (GROT) samt eventuelt røtter
- Restbiomasse fra sagbruk
- Biomasse etter tynning i skog
- Trær av dårlig kvalitet, syke trær og nedfallstrær etter vindfall
- Rester fra sagbruk
- Rivingsmaterialer fra trebygg
- Rydding av vegasjon langs veier og jernbaner samt under kraftlinjer
Anvendelse av restbiomasse
I Norge benyttes restbiomassen i liten grad i dag. Rester fra sagbruk brukes i stor grad til flisproduksjon (til bruk i sentralfyring) og rivningsmaterialer fra bygg går til energigjenvinning. Noe restbiomasse fra hogst brukes til lage biodrivstoff. Mesteparten blir imidlertid liggende igjen på hogstfeltet og blir til ny CO2 i atmosfæren i løpet av 5-15 år. Potensialet til WoodStore som karbonfangst og lagringsmetode er formidabelt.
Kan vi benytte oss av all restbiomasse?
Død ved er energikilden og habitatet til et utall av planter, dyr og sopp. Økosystemene er avhengig av rikelig nok mengde død ved. Av denne grunn er det mange skogfolk som mener at all restbiomasse etter hogst bør forbli igjen på hogstfeltet. Men for å bekjempe klimaendringene (som også er avgjørende for artsmangfoldet) så må vi finne gode kompromisser. Sylva sitt Klimaskog og Naturskog konsept mener vi vil løse dette dilemmaet.
FORDELER
Enkel
Bygge karbonkamre og høsting av biomasse er relativt enkle operasjoner og krever ikke et industrielt anlegg med tilgang til strøm.
Effektiv
Biomasse tettpakker karbon. For hvert tonn med karbon man lagrer med Woodstore, er det kun noen titalls kilo med tilknyttede utslipp.
Skalerbar
Den kan skaleres, og kan gjøres av mange.
Operativ
Den er operativ i dag fordi teknologien er på plass.
Ressursbruk
Ved å bruke restbiomasse som ellers hadde råtnet eller blitt brent, skaper man heller karbonkreditter. Den skaper mer verdi ved å utnytte en hittil lite brukt ressurs i Norge.
Lønnsom
Karbonkreditter produsert på relativt lite kostnad i forhold til andre karbonfangst og -lagringsmetoder.
HVORFOR OG HVORDAN
Når biomassen naturlig brytes ned av oksygenpustende-sopp, frigjøres det CO₂. Fjerner man oksygenet vil ikke soppen kunne leve og nedbrytningen stopper opp.
Trevirke har egenskapen biomass recalcitrance, som gjør den bestandig mot nedbrytning fra anaerobe bakterier. Metan blir produsert av anaerobe bakterier i nedbrytningsprosesser. Forskning viser at metanproduksjonen fra avfallsanlegg kommer i hovedsak fra anaerob nedbrytning av løv, gress og matrester og i liten grad fra trematerialer. Dette betyr at tremateriale som blir lagret uten oksygentilgang vil være en svært stabil karbonlagring. Spørsmålet er hvor stabilt?
Steg 1
Høsting av biomasse
Restbiomassen, røtter og grot, høstes på hogstfeltet. Dersom røtter også blir fjernet, gjøres det samtidig en effektiv markberedning for nyplanting. Grot etter hogst og tynning gjør det ofte vanskelig for mennesker og dyr å bevege seg på området. Når groten samles, blir det mer plass på bakken til flere planter og lettere å bevege seg. Slik oppnår man raskere tilvekst og raskere vei frem til et hogstfelt som igjen netto fanger CO2. En positiv bieffekt ved dette er at hogstfeltet blir mer estetisk og kan nyttes som et rekreasjonsområde.
Steg 2
Plassering av karbonkammer
Karbonkamrenes plassering bør nøye planlegges og generelt vil de plasseres i nærheten eller på hogstfeltet for enkel tilkomst og kort transport av biomassen. Når større mengder med ren restbiomasse blir tilgjengelig fra mange hold kan det være hensiktsmessig å etablere større og mer sentrale karbonkamre. Det er en fordel om karbonkamrene plasseres i et område med enkel tilgang på leire slik at transport av dette blir kostnadseffektivt.
Et Woodstore karbonkammer tar ikke mye plass, men vil forårsake en viss terrengopphøyning på noen få meter når det er ferdig. Dette bør sees på som en mulighet snarere enn et problem. Her er to eksempler på hvordan Sylva vil etablere sine første Woodstore-kamre:
- Mange steder på dyrket mark har utfordringer med drenering (typisk der terrenget har større “groper”). Ved å etablere karbonkamre på slike steder får en hevet terrenget og løst dreneringsproblemene. Ca. 50cm under matjorda på steder lavere enn 100 moh på Østlandet finner du blåleire. Denne kortreiste blåleiren egner seg ypperlig til å tette kammeret. Matjorda legges tilbake etter at dekkleiren er på plass.
- På Hauger Gård er det mange kraftlinjer. Områdene under disse ryddes jevnlig for trær og kratt og påfører linjeeierne Statnett og Elvia betydelige kostnader. Sylva kommer til å tilby Statnett og Elvia et samarbeid der Sylva tar seg av linjerydding og etablerer Woodstore karbonkamre under linjene. På toppen blir det ny beitemark og/eller småtreproduksjon til Klimaskogen.
Steg 3
Bygging av karbonkammer
Sylva utforsker to alternative Woodstore metoder:
- Woodstore 1: Kammeret med oppkvernet biomasse dekkes med et tykt lag leire etterfulgt av matjord.
- Woodstore 2: Samme som WoodStore 1, men hvor alle hulrom i biomassen i tillegg mettes med leire.
Fordelen med Woodstore 1 er at den er billigst mens Woodstore 2 er tryggest.
Steg 4
Monitorering
2025 blir et viktig år for å bevise og dokumentere Woodstore 1-metoden. Vi må ha målbare data på hvor effektivt kammeret fungerer. Derfor vil det gjennomføres gasskonsentrasjons-målinger i kammeret og gassflux målinger på overflaten, regelmessig, over en lengre periode. Det blir derfor lagt ned perforerte rør som er i kontakt med biomassen Risikoen er at det blir dannet klimagasser, spesielt CO2 og metan, av uforutsett nedbrytningen til biomassen, og dette må monitoreres.
I tillegg til gasskonsentrasjon må temperatur og fuktighet måles. Dermed kan vi sammenligne forhold og konsentrasjoner i og over kammeret. Når det foreligger tilstrekkelige data, kan vi beregne nedbrytningskurver og estimere totalutslippet for en 100 år+ periode.
Steg 5
Sertifisering og salg av karbonkreditter
Om prosjektet lykkes vil Woodstore betraktes som en NET-metode (Negativ Emission Technology) i boreal skog.
I forbindelse med prosjektet vil det være utslipp i form av maskinbruk og fra forstyrrelsen i hogstfeltet. Det er også estimerte utslipp fra nedbrytningen til biomassen. Dersom de totale utslippene er mindre eller mye mindre enn den lagrede andelen av karbon i biomassen, vil Woodstore være netto negativ og derav en NET-metode. Sylva vil så kunne sertifisere karbonlagringen og tilby karbonkreditter fra Woodstore. Disse kan kjøpes av bedrifter og organisasjoner som ønsker å kompensere for karbonfotavtrykket sitt. Karbonkredittene må sertifiseres gjennom en rigorøs prosess av uavhengige tredjeparter.
WOODSTORE 1
Sylva laget sitt første Woodstore 1 i 2023 med 600 tonn CO₂ lagret og har begynt kvalitetssikring og monitorering.
Før og etter
Bildet til venstre viser biomassen i karbonkammeret før det ble dekket til med leire.
Bildet til høyre viser Woodstore 1 dekket med jord og fruktrær er plantet.
Den største usikkerheten med Woodstore 1 er at hulrommene i biomassen gjør at endringer i lufttrykket over kammeret gir luftinntrengning ved værmessig høytrykk og utsig av kammergass fra kammeret ved lavtrykk. At kammeret således “puster” vil gjøre at det alltid vil være noe oksygen rundt biomassen i kammeret (vi har målt den til å være ca. 3% i gjennomsnitt). Gjennom 2025 skal vi finne svar på nedbrytingseffektene som følge av et slikt nivå av oksygen. Et annet og viktig spørsmål er hvor mye metan som faktisk dannes. Metan er en 28 ganger mer potent klimagass enn CO2 og utslipp av selv relativt begrensede mengder kan være ødeleggende. Noe av den dannede metanen vil dog “spises opp” av metanoksiderende bakterierbatterier i jordsmonnet over kammeret. Men i så fall, hvor mye?
WOODSTORE 2
Det første Woodstore 2 lages i 2026.
Om vi er noe usikre på Woodstore 1 metoden så er vi desto sikrere på at Woodstore 2 vil fungere. Det er allment kjent at tremasse kan ligge tusenvis av år intakt så lenge det ikke er tilgang på oksygen. Slike forhold finner vi f.eks i våte myrer.
Før og etter
Bildene under er tatt fra en grøft som ble gravet over et jorde på Hauger Gård i 2024. Bildene viser tilsynelatende intakte trebiter i leire ca. 1m under bakkenivå.
Stedet bildene ble tatt på ligger 75m moh og lå dermed under vann frem til for 10.000 år siden. Vår eneste fornuftige forklaring på trebitene i leira er at de må ha flytt rundt i vannet for mer enn 10.000 år siden, trutnet, synket til bunn for deretter sakte men sikkert blitt dekket av leirpartikler. Vi har fått datert flere av trebitene vha C14-metoden hvor foreløpige resultater viser at de var levende trevirke for mellom 2000 og 5000 år siden. Antageligvis er det måleunøyaktighet som forklarer avviket. Alderen er uansett så høy at dette er en veldig interessant indikasjon på at Woodstore 2 kan fungere veldig bra
LÆR MER
Forskjellen på frivillige karbonkreditter og klimakvoter
FRIVILLIGE KARBONKREDITTER
Bedrifter som vil ta ansvar for sitt klimaavtrykk kan kjøpe frivillige karbonkreditter fra prosjekter som reduserer eller fjerner karbon fra atmosfæren og lagrer det, slik NET teknologier som Woodstore.
KLIMAKVOTER
En klimakvote er en tillatelse som gir rett til å slippe ut en bestemt mengde klimagasser i forbindelse med statlige reguleringer av karbonutslipp. Dette gjelder utslippstyper som er innenfor kvotesystemet.
Våre samarbeidspartnere
FoU SAMARBEID
NIBIO
NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er et nasjonalt forskningsinstitutt som jobber for å utvikle kunnskap og løsninger innen bioøkonomi, bærekraftig ressursforvaltning og klimatilpasning, med ekspertise innen skogbruk, landbruk og miljøforskning.
Nibio gjennomfører gassmålinger og dataanalyse i Woodstore, og vil bidra til kvalitetssikring av rapportene og data fra prosjektet.
Site Service Norway
Site Service Norway har lang erfaring og ekspertise med gassmålinger i deponibransjen. De har gjort gassmålinger og utarbeidet noen målerapporter for Woodstore.
Puro.Earth
Puro.earth er en ledende plattform for karbonfjerning, og har jobbet frem en egen standard for karbonfjerning, og en metodikk for lagring av biomasse – TBS (Terrestrial Storage of Biomass). Woodstore faller inn under TBS. Puro spesialiserer seg på verifiserte løsninger for målbar permanent karbonbinding, og bruker uavhengige tredjeparter for å kvalitetssikre leverandører av karbonkreditter.
Puro.earth skal sertifisere de første karbonkredittene fra Woodstore.
Inntekstpotensial for skogbrukeren
Vår filosofi bak Woodstore er å utvikle en karbonfangstmetode som er enkel og lønnsom.
Med dette oppnår vi at andre skogbrukere kan starte karbongfangst og få mer verdi ut fra skogsdriften sin. Globalt sett får vi mer karbonfangst, lokalt sett får vi mer verdiskapning.
Karbonkreditter blir et viktig virkemiddel i kampen mot klimaendringer. Det gir et økonomisk insentiv for å drive karbonfangst og -lagring. En karbonlagrings-metode med beviselig høy kvalitet og permanens vil generere dyrere karbonkreditter og prognosene på karbonmarkedet tilsier at prisene skal opp i årene som kommer. Dette går i takt med viktigheten av innsatsen som kreves for å nå klimamålene. Woodstore er en metode som har potensial til å kvalifisere til høykvalitets-karbonkreditt (langtidslagring i tusener av år). Avhengig hva slik karbonkreditter blir priset til i fremtiden kan Woodstore bli mer verdifullt for skogeieren enn tømmeret i seg selv.
ANDRE AKTØRER
Aktører som benytter CSWB metoder
Selv om tanken bak Woodstore er ny for mange, er ikke Sylva den eneste pioneren. De opplistede selskapene under, gjør karbonlagringen på forskjellige måter men er alle eksempler på CSBW metoder. Flere i verden har forstått potensialet i CSBW metoden og hvor effektivt slike klimatiltak det kan være. Les mer om de her:
Biomasse lagret fuktig under bakken
Biomasse lagret tørt over bakken
